I bakgrunnen ser vi Tjørull-kroa, som fram til 1967 var stasjon på Treungenbanen, eller Arendal - Treungenbanen som var det formelle navnet. Ved Tjørull-kroa skiller jernbanetraséen lag med bilveien, og vi kan sykle i flott natur, fredelig og godt.

Den gamle jernbanetraséen går like forbi Ilekleivfossen, like på oversida av Høgefoss og Høgefoss bru. Når vannføringa er stor, er fossen et fint syn.

I dag står bare vanntårnet igjen på Gaukås stasjon. Stasjonsbygningene brant for en del år siden. Gaukås ligger i Telemark, like ved grensa til Agder. Det er ingen bebyggelse eller gårder like i nærheten. Stasjonen ble i sin tid bygd fordi man hadde planer om å bygge en sidebane til Fyresdal. Denne jernbanestrekningen ble det aldri noe av, men før planene ble skrinlagt, rakk man altså å bygge stasjon og vanntårn.

Langs sykkelveien er det utplassert noen geniale bord/benker med sykkelstativ. Du kan bare parkere og åpne nistepakka.

Espebu tunnel mellom Bjorevja og Høgefoss, er den eneste tunnelen mellom Åmli og Treungen. Midt inni er den litt dunkel, men den er kort.

Du kan gjerne sykle (omtrent) helt til du har forhjulet i Nisser, men da vi sykla på søndagstur blåste det så mye at vi valgte å spise nista ved den gamle dreieskiva i le av lokomotivstallen i Treungen.

Tore Moy og Elise Botne Pedersen tar en rast og kopp kaffe på benken ved Høgefossdammen.

Sykkelveien mellom Åmli og Treungen går gjennom flott natur. Langs hele ruta kan du stanse og drikke kaffe, eller bare slå av en prat.

Dette skapet står på en stolpe på utsida av Espebu tunnel. Pensjonert televerksmann Bjørn Otto Martinsen kunne fortelle at det er et sikringsskap, og vi som var med på turen, pluss noen tilfeldig forbipasserende, fikk et interessant tele-historisk miniforedrag.

På mange av stolpene langs den gamle jernbanelinja er det satt opp en slags hyller. Guttorm Eskild Nilsen kunne, etter å ha forhørt seg med folk som har greie på jernbane, fortelle at det dreier som telefonhyller.

Når togpersonalet hadde behov for kontakte omverdenen, det vil si en stasjon, mellom stasjonene, satt de en gammelsdags sveivetelefon på hylla. Det hekta seg på telefonledningene som gikk langs sporet, og hadde straks nærmeste stasjon på tråden. Den tids mobiltelefon, med andre ord.